Ola Borten Moe (Sp) sier til Adressa i dag at han drømmer om en ny samling i sentrum. Dette fordi Senterpartiet har mer til felles med Venstre og Krf enn AP og SV. Likevel fastholder han at han går til valg på det såkalte "rød-grønne" alternativet, som bare blir mer og mer rødt, og mindre og mindre grønt. Borten Moe bekrefter med dette utspillet hvilket skjørt grunnlag det rød-grønne alternativet er bygd på. Er det på grunn av dårlige erfaringer fra samarbeidet i Trondheim at han nå ønsker seg tilbake til sentrum?  I så fall bør velgerne merke seg dette, og tenke seg om en gang til om de ønsker å gi sin stemme til de røde (som jeg velger å kalle dem). Til alt overmål sier også Trond Giske (Ap) at et samarbeid med SV og SP heller ikke er Arbeiderpartiets førstevalg, men at de går til valg på dette kun for å få ei flertallsregjering. "Nytteverdien av å få til et flertall som ikke vingler fra side til side i kommende periode gjør at vi er veldig helhjertede på å samarbeide" forklarer Giske. Men hvor levedyktig og nyttig vil ei regjering være hvis det er så stor avstand mellom partiene at de som har prøvd seg på samarbeid før ikke har helt tro på prosjektet? Kanskje burde Ola Borten Moe lyttet til sin bestefar Per Borten, som sa noe sånt som at "det er tungt å bære staur når de spriker i alle retninger" før han inngikk forlovelse med Ap og SV.

Jippi! I morgen skal jeg kjøre med Unge Venstres fantastiske gul-grønne bil/buss til sommerleir på Tromøy utenfor Arendal, og jeg gleder meg skikkelig! Ei uke sammen med hundre liberalere, det må jo bare bli helt fantastisk. Men det betyr også at det blir lite blogging fra min side, så hvis bloggen virker litt "død", så er det fordi jeg lever det gode liv på sørlandet. Men skriv gjerne inn kommentarer, så kommer jeg sterkere tilbake om et par uker.

God sommer!

Alle som har vært på hybeljakt i Trondheim (eller hvilken som helst annen studieby for den saks skyld), vet at det kan være vanskelig, spesielt når høsten nærmer seg. Det er mange om beinet,  og studentsamskipnaden kan bare tilby boliger for ca. 4000 studenter, noe som betyr at de fleste må ut på det private markedet. Når skolestart er få dager unna, er det mange som tar den første og beste hybelen de finner, gjerne usett. Mange bolighaier benytter seg av denne situasjonen, og tilbyr studenter og andre hybler der boforholdene er temmelig elendige. Brannvesenet i Trondheim fant i går flere livsfarlige og ulovlige leiligheter i Kjøpmannsgata, skriver Adresseavisen, hvor det bor studenter. Ut fra egne erfaringer på diverse visninger i byen er dette langt fra noe enkeltstående eksempel, og det er et stort problem. Huseierne må selvsagt ta på seg skylda for at de leier ut husvære som ikke følger brannforskrifter, men oppe i alt dette ligger det også et offentlig ansvar mener jeg. Hadde samskipnaden i samarbeid med staten vært flinkere til å bygge studentboliger, ville ikke studenter tatt til takke med å bo i slike hybler, og da ville det heller ikke vært marked for det. Samtidig som flere studentboliger vil være med på å redusere denne typen ulovlig virksomhet, vil det også være med på å presse prisene nedover, og lette situasjonen for mange studenter betraktelig. Derfor støtter jeg velferdstinget i Trondheim i kravet om at det må gis statsstøtte til 1000 nye studentboliger på landsbasis.   

Knut Gravråk fra Arbeiderpartiet anklager meg for å score billige poenger mot Ap når det gjelder arbeidsledighet blant ungdom i et leserinnlegg i Avisa Sør-Trøndelag. I innlegget skrev jeg at de "rød-grønne" svikter ungdom og arbeidsledige gjennom å gå imot midlertidige ansettelser så kategorisk som de gjør, og det står jeg for. For mange bedrifter, spesielt nyoppstartede, er det viktig med fleksibilitet for å kunne ta den risikoen det er å ansette noen, og alternativet til å ansette noen fast vil da gjerne være å ikke ansette noen i det hele tatt. Og for unge som ofte har lite eller ingen arbeidserfaring vil en midlertidig ansettelse være en viktig dør inn i arbeidslivet, om de får fast jobb senere i den bedriften de jobber, eller om de bruker den erfaringa de har fått til å få seg jobb et annet sted.

Jeg er helt enig med Ap i at fast jobb er bedre enn midlertidig ansettelse, men arbeidsledighet er det absolutt verste. I forslaget fra regjeringen er adgangen til midlertidig ansettelse begrenset til maksimalt to år, og den som har vært midlertidig ansatt har da fortrinnsrett til fast ansettelse. Vi vet også at blant de som jobber som vikarer og i andre midlertidige stillinger i dag, så får 7 av 10 fast ansettelse etterpå.

Anklagen om å prøve å score billige poenger vil jeg slenge rett tilbake til Gravråk og Arbeiderpartiet, da de svartmaler situasjonen når de påstår at denne åpningen for midlertidige ansettelser vil føre til et hardere arbeidsliv. Det dette vil føre til er innpass i arbeidslivet for de som i dag står utenfor. Men det er vel ikke noe nytt at unge Ap-politikere forsøker å vinne på uriktige påstander om regjeringens politikk, se mer på unge venstres nettsider om nettopp det.

Terrorangrepet i London i går kom neppe som et stort sjokk på noen, selv om det selvfølgelig ryster oss alle. Storbritannia har vært Bush's nærmeste allierte i sistnevntes krig mot terror, en krig som mer enn noe annet har bidratt til å skjerpe frontene mellom den vestlige verden og terroristene. Når verdens toppledere endelig hadde begynt å senke skuldrene og fokusere på klimaproblemer og å bekjempe fattigdom, blir altså nok en gang uskyldige sivile rammet av terroristenes nådeløse angrep. Dette vil bidra til å spre frykt over hele den vestlige verden. Min største frykt er likevel hva politikernes svar på dette angrepet vil være. Som Dagbladet skriver på lederplass i dag: "Det er vesentlig at de liberale samfunnene ikke tyr til illiberale metoder for å bekjempe en fiende som må utryddes."

Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg er med i Venstre. Mitt svar er at jeg ønsker meg et mer liberalt Norge, der alle har like muligheter, men ingen er like. Mitt mål er at hver enkelt av oss skal ha frihet og mulighet til å virkeliggjøre våre drømmer om et godt liv. Jeg tror på menneskers fornuft og samvittighet, og vil verne om hver enkelts rett til å velge livsstil uten å måtte møte en moralsk pekefinger. Politikk skal rive hinder og skape forutsetninger, men ikke bestemme hvordan vi skal leve våre liv. Det personlige ansvaret hver enkelt har kan aldri erstattes av politiske beslutninger. Venstre er det eneste virkelige liberale partiet, som setter enkeltmennesket i sentrum.

I Dagbladet onsdag 6. juli skriver Halvor Elvik at George W. Bush ikke lenger benekter at våre CO2-utslipp bidrar til klimaendringer. Presidenten for en av miljøverstingene innrømmer dermed at noe av oppvarmingen av kloden skyldes utslipp fra mennesker. Dette lover godt for G8-toppmøtet, selv om jeg tviler på at verdens største forurenser vil forplikte seg til å redusere sine utslipp av klimagasser. Men her hjemme tvilholder fortsatt FrP med Hagen i spissen på at det er for tidlig å si noe om årsaken til klimaendringer, og skriver i programmet sitt at "Klimapolitikken, som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler fortsatt på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag". De vil derfor ikke gå inn for forhastede og symbolske tiltak mot CO2-utslipp som ikke har en "påviselig effekt". Føre-var-prinsippet er tydeligvis ikke viktig for Frp, men jeg håper at de nå, som så mange ganger før, kan følge Bush' eksempel og dermed ta ett skritt i riktig miljøretning. 

Første gang jeg registrerte ordet blogg var da jeg i vinter leste et sted at det var det største trendordet i 2004. Jeg måtte selvsagt finne ut hva dette var, og siden jeg regner meg selv for å være en rimelig oppegående og moderne person tenkte jeg det var på sin plass at også jeg tok del i denne verdenen. Etter det har månedene gått, og Guris blogg har nå endelig oppstått. Nå har jeg derfor muligheten til å si min mening om alt mellom himmel og jord, og kommentere det som skjer i verden, uten å være avhengig av en journalist for å kunne bli hørt. Noe som er perfekt for en som representerer landets ikke akkurat største parti, nemlig Venstre.